Nominer bidrag til IR-prisen 2024

Internasjonal reporter feirer nyåret med å åpne for nominasjoner til årets IR-pris og kunngjøringen av at juryen har fått to nye medlemmer. Men hvem sto bak den beste utenriksjournalistikken i 2023? Husk å sende inn dine nominasjoner før fristen ved midnatt søndag 18. februar.

– Vår tid preges av kriger og konflikter som berører alle, både politisk, økonomisk og følelsesmessig. Sammenhengene er komplekse og ofte krevende å forstå. Den gode utenriksjournalistikken kombinerer det menneskelige og det analytiske, og begge deler er stadig viktigere for å kunne orientere seg i verden, sier Anne Hege Simonsen.

Simonsen er leder for Institutt for journalistikk og mediefag på Oslo Met. Hun har vært leder for IR-juryen tidligere og tar nå igjen over staffettpinnen fra Tove Gravdal, som har ledet juryen de siste par årene.

Anne Hege Simonsen er leder ved Institutt for journalistikk og mediefag på Oslo Met. Foto: Oslo Met

Kriteriene for å nominere

Sammen skal juryen kåre den beste utenriksjournalistiske reportasjen publisert i et uavhengig norsk nyhetsmedium i 2023. Dette var et urolig år internasjonalt, preget av krigen i Ukraina, krigen mellom Israel og Hamas og store sikkerhetspolitiske omveltninger i Europa og resten av verden. For å nevne noe.

Kriteriene for å nominere er følgende:

• Enkeltstående reportasjer i form av artikler, innslag, fotoreportasjer og podkastepisoder kan nomineres til IR-prisen.

• Bidragene må være publisert i et uavhengig norsk presseorgan i 2023.

• Du kan ikke nominere hele serier eller bøker.

• Hver innsender kan nominere inntil tre bidrag.

• Du kan godt nominere deg selv. Hvem som har nominert bidrag, blir ikke offentliggjort.

Nye tilskudd til juryen

Juryen har også fått to nye medlemmer: Panorama-redaktør Elisabeth Onsum og NRK-journalist Gunnar Sætra.

Onsum har jobbet 16 år i NRKs nyhetsavdeling, hvorav seks av dem har vært i NRKs utenriksredaksjon. De siste to og et halvt årene har hun jobbet i Panorama nyheter, tidligere Bistandsaktuelt, der hun er ansvarlig redaktør.

– I en ustabil og uforutsigbar verden er utenriksjournalistikken viktigere enn noensinne. I en tid der metoder og kanaler for å spre falske nyheter blir stadig mer sofistikerte, har journalister og redaktører en krevende, men svært viktig jobb i å skille fakta fra propaganda, sannhet fra løgn, sier Onsum.

Onsum påpeker at det ikke er ufarlig for journalister å jobbe i områder preget av krig og konflikter, eller der hvor det er begrenset presse- og ytringsfrihet.

Elisabeth Onsum er ansvarlig redaktør i Panorama nyheter, tidligere Bistandsaktuelt. Foto: Espen Røst

– De beste journalistene evner å bringe verden nærmere ved å sette det som skjer i sammenheng, og å fortelle historiene på måter som gjør at folk bryr seg. Det er en stor ære å få være med å hedre viktig utenriksjournalistikk! understreker hun.

Et øye på nordområdene

Sætra er journalist ved NRKs lokalkontor i Kirkenes. Han har også vært redaksjonssjef og ansvarlig redaktør i Sør-Varanger Avis, samt journalist i blant annet Nord-Troms Avis, NTB, Nordlys og Fiskeribladet. Han har jobbet med fiskeri, nordområdespørsmål, havrett og klima og miljø.

– Norges geopolitiske sentrum ligger i nord. Norge har nesten 200 kilometer grense mot Russland på land, delelinja i Barentshavet er om lag 1750 kilometer. Sammen forvalter Norge og Russland flere av de viktigste fiskebestandene i verden, og vi må gå ut fra at Russland kommer til å være Norges nabo i overskuelig framtid, uansett hvem som sitter med makta der, sier Sætra.

Gunnar Sætra er jobber ved NRKs lokalkontor i Kirkenes. Han har lang erfaring med å jobbe med tema knyttet til nordområdene og grensekryssende samarbeid i Barentsregionen.

NRK-journalisten mener at Øst-Finnmark er regionen i Norge hvor storpolitikken slår raskest inn i dagliglivet.

– Derfor er jeg glad for å få bidra i juryen med Kirkenes som ståsted, sier Sætra, og føyer til:

– Jeg har alltid vært interessert i utenriksstoffet i norske medier – alt fra nye EU-direktiver til skildringer fra ulike steder i verden. Aller best liker jeg reportasjer som setter livet «på bakkenivå» inn i en større sammenheng.