Journalistikk og en verden i krise: – Enorm kontrast mellom redaksjonelle og sosiale medier

Fra venstre: Tove Gravdal, VG-journalist Kyrre Lien, NRKs utenrikssjef Sigurd Falkenberg Mikkelsen, nyhetssjef i Aftenposten Henning Carr Ekroll og historiker og forfatter Marte Heian-Engdal. Foto: Vilde Skorpen Wikan

Verden blir mer urolig og uforutsigbar. Er norske journalister og redaksjoner rustet til å dekke flere store kriser og langvarige kriger på én gang? Dette var temaet da Internasjonal reporter (IR) 8. november arrangerte seminaret «Journalistikk og en verden i krise» på Kulturhuset i Oslo.

I panelet var vinner av årets IR-pris, VG-journalist Kyrre Lien, utenrikssjef i NRK, Sigurd Falkenberg Mikkelsen, nyhetssjef i Aftenposten Henning Carr Ekroll og historiker og forfatter Marte Heian-Engdal. Panelsamtalen ble moderert av frilansjournalist og forfatter Tove Gravdal, som er avtroppende leder for IR-juryen.

De siste årene har norske redaksjoner viet en betydelig mengde tid og ressurser til å dekke Russlands fullskala invasjon av Ukraina – og de enorme ringvirkningene krigen har fått i Europa og verden for øvrig. Men bare én måned før arrangementet på Kulturhuset skulle finne sted, smalt det også i Midtøsten. Hamas gjennomførte et blodig og grufullt angrep inne i Israel. Det israelske militæret har reagert med å bombe og angripe Gaza. Omfanget har vært voldsomt. De humanitære lidelsene har sjokkert verdenssamfunnet.

– Er journalister rustet til å dekke flere konflikter samtidig? Har redaksjonene kapasitet og vilje til å få med seg den delen av verden som ikke står i sentrum for oppmerksomheten? spurte Gravdal panelistene.

Hun trakk frem at det nå pågår store kamper mellom den sudanske hæren og paramilitære styrker i Darfur. Volden er blitt fordømt av EU, som har advart om faren for folkemord. Men dette er blant flere konflikter som er blitt viet lite oppmerksomhet i norske medier.

Mindre forståelse for hele bildet

Sigurd Falkenberg Mikkelsen understreket at NRK er «godt rigget» til å dekke flere mulige konflikter samtidig. Samtidig la han ikke skjul på at de siste årene har vært utfordrende. Før Ukraina og Gaza var det koronapandemien – en annen type internasjonal krise.

– Det har jo vært en belastning, sa Mikkelsen.

Men utfordringen er ikke bare å produsere artikler og reportasjer. Innholdet skal også nå opp i nyhetsbildet.

– Det er en kamp om prioriteringer av andre typer saker, sa Mikkelsen.

Det var fult i 2. etasje på Kulturhuset i Oslo denne onsdagen. Foto: Vilde Skorpen Wikan

Henning Carr Ekroll i Aftenposten mener det også er en stor vilje og omstillingsevne i avisen til å dekke flere typer ulike kriser. Samtidig finnes det «åpenbare begrensninger». For eksempel består Aftenpostens utenriksredaksjon av rundt 15 medarbeidere. Da må man gjøre prioriteringer.

– Man sitter med en følelse av at man kunne gjort mer, sa Ekroll.

– Men er Ukraina og Midtøsten overdekket på bekostning av andre typer kriser? spurte Gravdal.

– Det er ikke det at det er overdekket. Da handler det mer om at andre konflikter er underdekket, sa Marte Heian-Engdal.

På et overordnet nivå ser man at det blir mindre penger til journalistikk og humaniora, påpekte hun:

– Da er man dårlig rustet til å forstå hva som foregår i en «multikrise-tid».

– Avhengige av at folk leser det vi skriver

Heian-Engdal mener journalister ofte titter innom konflikter når det smeller. Men at redaksjonene kunne vært flinkere til å følge og forklare sakene over tid.

Kyrre Lien vant årets IR-pris for reportasjen «Sommer i Butsja». Der vendte han tilbake til forstaden utenfor Kyiv ett år etter at den var blitt inntatt av russiske styrker som gjennomførte grufulle overgrep og massedrap mot sivile.

Han har nå dekket krigen mellom Israel og Hamas fra Israel, men har tidligere vært i Gaza og på Vestbredden. Han påpekte at det er mindre interesse blant leserne for sakene når det ikke brenner som verst.

– Vi er en kommersiell avis. Og vi er avhengige av at folk leser det vi skriver, sa Lien.

Kritikk for bildebruk

I en tid med mange kriser og voldsomme menneskelige lidelser, er det også en risiko for at leserne rett og slett blir overveldet. At de blir «krigstrøtte». Samtidig har det kommet kritikk mot norske medier for at man er tilbakeholdne med å publisere de mest grufulle bildene fra krigen, selv om disse er lett å finne på sosiale medier.

– Kontrasten mellom redaksjonelle medier og sosiale medier i denne konflikten er enormt stor, sa Mikkelsen.

Forskjellen mellom det man finner i sosiale medier, og hva som publiseres i redaksjonelle medier i Norge, øker, påpekte Mikkelsen. Foto: Vilde Skorpen Wikan

Ekroll påpekte at lesertall tyder på at folk ofte styrer unna de sakene som inneholder de sterkeste bildene. Og av hensyn til ofre, pårørende og lesere må norske medier fortsette å forholde seg til redaksjonelle retningslinjer i Vær varsom-plakaten.

– Det vi ikke kan gjøre er å bli revet med. Vi kan ikke publisere brutale bilder fra Gaza-krigen som er med på å skyve terskelen for hva vi kan publiserer, sa han.

Lien har vært vitne til og selv fotografert grufulle hendelser i krig. Men selv er han ikke overbevist om at å se eller vise dette er det som er mest virkningsfullt. Han fortalte om et av bildene til reportasjen «Sommer i Butsja», som viser liket av en mann henslengt i veikanten:

– Scenen var på en måte for uvirkelig til å ta innover seg. Men det kan være like traumatisk å høre noen fortelle en grusom historie om en slektning som er blitt drept, som å se et dødt menneske.