IR-prisen 2016: Våtdraktmysteriet

Anders Fjellberg, Tomm W. Christiansen, Hampus Lundgren og Anders Wiik fra Dagbladet vinner Internasjonal Reporters Journalistpris for 2016. De vinner prisen for sin reportasje «Våtdraktmysteriet».

Juryen skriver i sin begrunnelse: Høsten og vinteren 2014/15 ble det gjort to mystiske likfunn, det ene på Lista i Norge, det andre på en strand i Nederland. Likene ble funnet i identiske våtdrakter, kjøpt samtidig av samme kunde i en sportsbutikk i de franske byen Calais ved den engelske kanal. Dagbladets team klarte det politiet i flere land ikke greide, nemlig å løse mysteriet. De reiste Europa på kryss og tvers, tok DNA-prøver av seks ulike personer i fire land på to kontinenter, krysskombinerte teorier og kunne til slutt fortelle de tragiske historiene til de to unge flyktningene, Mouaz Al-Balkhi og Shadi Omar Kataf.”Våtdraktmysteriet” gir innsikt i de mange årsakene til at millioner flykter fra det krigsherjede Syria, reportasjeserien forteller om livet på flukt, livet til familiene som blir igjen, og om flyktningenes hverdag på vent i Europa. Dette er journalistisk detektivarbeid av ypperste klasse, som i tillegg er fortalt både spennende, effektivt og med stor medmenneskelighet.

Prisen består av et reisegavekort på 20.000 kroner og diplom som blir delt ut under banketten på Skup-konferansen lørdag 9. april. I år har hele 42 nominasjoner knivet om juryens gunst, noe som er rekordmange.

– Vi er svært glade for å ha fått inn så mange nominasjoner. Det viser at utenriksjournalistikken lever i beste velgående, til tross for den krisen mediene er inne i. Nominasjonsrekorden er med på å befeste Internasjonal Reporters Journalistpris som Norges mest prestisjetunge utenriksjournalistikkpris. Vi håper å få enda flere nominasjoner til neste års pris, sier styreleder Maria Lavik.

Internasjonal Reporters Journalistpris gis til journalistikk som på en innsiktsfull, overraskende og engasjerende måte kaster lys over et internasjonalt tema, gjerne gjennom å oppsøke nye og ukjente steder. Juryen har valgt å trekke fram tre journalistiske prosjekt for hederlig omtale, med følgende begrunnelse:

  • Linda Forsell og Kjetil Lyche, frilansere, for «Barnas barn», trykket i Dagens Næringsliv.

Begrunnelse: Forsell og Lyche griper fatt i et alvorlig, men relativt ukjent, samfunnsproblem i mange latinamerikanske land, nemlig en økende forekomst av barnegraviditeter som følge av seksuelt misbruk. ”Barnas barn” har høy informasjonsverdi, og bringer oss svært nær de unge mødrene og familiene deres, ja faktisk helt inn på fødestua. Reportasjeteamet håndterer denne nærheten med følsomhet og respekt for de impliserte, både i tekst og bilder.

  • Espen Rasmussen og Kari Aarstad Aase, VG, for «Ebola».

Begrunnelse: Ebola er en jordnær og innsiktsfull reportasje om utbruddet av en nærmest mytisk epidemi. Gjennom bevisst nøktern språkføring og medrivende fotografier i verdensklasse evner Aase og Rasmussen å vise de samfunnsmessige konsekvensen av sykdommen, i et sammensatt, nært og detaljrikt portrett av helsepersonell, healere, pårørende og andre aktører.

  • Ingerid Salvesen og Klaudia Lech, frilansere, for reportasjen «Skal vi liksom klatre opp i hvert vårt palmetre», trykket i Dagens Næringsliv.

Begrunnelse: Som verdens første søkte Ioane Teitiota fra Kiribati i Stillehavet om klimaasyl i New Zealand fordi havet stiger og truer framtiden hans. Etter fire år ble søknaden avvist og Tetiota sendt tilbake til Kiribati i september i fjor. Salvesen og Lech så nyhetsverdien og møtte både Tetiota og klimautfordringene øystaten hans står overfor. Reportasjen er et godt eksempel på en reportasje som evner å formidle komplekse problemer gjennom konkrete steder og personer. Den er dessuten tankevekkende og fint fortalt, både i tekst og bilder.

Juryen består av Anne Hege Simonsen (journalistutdanningen HiOA), Christina Pletten (Aftenposten), Jon Magnus (tidl. VG) og Haakon Børde (tidl. NRK).

Organisasjonen Internasjonal Reporter drives utelukkende av et frivillig, ubetalt styre, og journalistprisen finansieres av bidrag fra både små og store norske mediebedrifter.

Forrige
Forrige

Det nye mediehatet

Neste
Neste

Snart kårer vi den beste utenrikssaken fra 2015